Hjemme igjen og god jul:)

Heller ikke i år kommer jeg til å sende ut masse julekort, og jeg kommer vel heller ikke til å skrive mange julemail.Men jeg vil veldig gjerne ønske deg en god jul, og da er det jo veldig trivelig at du har litt tiltak selv, slik at jeg virkelig får ønske deg en god jul og så ønsker jeg deg et godt nytt år samtidig:)

Om du faktisk også er interressert i hva jeg har gjort i år, må du gjerne lese videre i bloggen. Det er uventa mange som faktisk har lest, og det er kjempetrivelig. Tusen takk. Jeg skal innrømme at jeg ikke helt trodde på at du virkelig var interressert i hva jeg gjorde i 30årskrisa mi. Og motivasjonen for å skrive blog var først og fremst for å oppdatere mor og far, og for at jeg skal mimre tilbake om 5 år.

Jeg har allerede vært hjemme lenge, en måneds tid, men motivasjonen til å blogge ble borte da jeg kom tilbake til gamlelandet. Selv om det jo egentlig var masse å fortelle om da jeg kom hjem.

Alt er hvitt, det er kaldt og det svir i nesa. Bussen går etter ruta. Litt surt at jeg akkurat mista en buss og bussen fra Gardermoen til Gjøvik bare går annen hver time. Hva gjorde vel en time fra eller til når det endte opp med å bli mer enn 37 timer fra vi satte oss i taxien i Katmandu til jeg kunne låse meg inn i leiligheten.

Det var fint å sitte og se ut av bussvinduet. Det er så fint med rim på trærne.. Føles trygt og litt unødvendig med sikkerhetbelte i bussen. Her er trafikken strukturert og veiene fine. Ja, vi har fine veier i dette landet. 

I døra til leiligheten møtte jeg Alf. Han hadde vært innom og fylt opp kjøleskapet, så jeg slapp å gå ut å handle. Tusen takk Alf!!

Det er rart å tenke tilbake på permisjonen da jeg hadde så god tid. Da det ikke hadde noe å si om vi egentlig gjorde noe en hel dag, eller om vi måtte vente litt.. Bare vi hadde det fint, var vi fornøyde:) Og jeg som fikk Adøynrytme, den har jeg mistet. Men jeg står jo fortsatt opp før sola,da. Lett.

Tro det eller ei, det var gøy å komme tilbake til jobben. Det var fint å treffe igjen alle kollegaene, og den nye labben var blitt veldig fin. Flere nye prototyper var kommet og det er artig å ha kommet i gang igjen. Og det beste med å jobbe er jo å ha ferie, og nå er det ikke lenge til juleferie:)  

Nei, nå har jeg vel skrevet til det kjedsommelige, så jeg skal gi meg.

God jul og godt nytt år kjære venner!

Fra kafé til kafé mot Himalaya

Dette er gammelt nytt, for nå har vi begynt med BikramYoga (badstueyoga) i Katmandu. Selv stive turkropper blir myke og fleksible:)

Lunsjpause på Magin Goth (3285 moh). BackPackerantrekket funka fint til 3500 moh. Det er litt forskjell på høyden her og hjemme..

Vi var lei av å reise da vi kom hit, og bestemte oss for å starte fra Katmandu. Eller to mil utenfor byen, om du vil. Første delen av ruta fulgte vi røret som fører vann til hovedstaden, så fortsatte vi opp mot fjellene. Endelig var det gøy med festival og folkevandring. Den første kvelden hang vi oss på en guttegjeng som var på vei hjem for å feire. De skulle gå samme ruta som oss, og vi hadde jo aldri gått i mørket siste timen om ikke guttene hadde forsikret om at det var trygt og at vi ville komme frem før det ble seint. Helt supert å være med å danse i gata da vi kom frem:)

De første dagene gikk vi opp og ned fra landsby til landsby, og drakk te ved nesten hver mulighet. Likevel holdt vi tidene Lonley Planet hadde estimert. Tro det den som vil;)  Vi ble ønsket velkommen av gjeterunger som ga oss blomster og ville bli tatt bilder av. Joda, de ville jo ha en penn for innsatsen eller noen rupier, men gikk like fornøyde videre da vi sa vi ikke hadde. Fikk litt dårlig samvittighet for at vi ikke ville gi fra oss noe, der vi gikk rike og stygge. Men da vi fant frem noen småpenger for å ha tilgjengelig til neste gang vi fikk blomster, var det ingen flere unger som ga oss noe.. Og billige penner er det bare dumt å gi dem, vi så mange nedtrampa pennelik på stien. Den dårlige samvittigheten fikk vi heller bøta på da vi gikk forbi en landsby hvor noen hadde hengt opp en lapp om at de dreiv å fiksa på et skolebygg og skulle jobbe og undervise der i 3 måneder. Vi møtte paret som var på veldedighetsferie, og de gjør helt sikkert noe bra så de fikk en slant.

Han var som andre tennåringer, mest opptatt av telefonen..

De to første dagene var vi egositiske og bar all bagasjen vår selv. Haha, fin måte å se på det. Så kom vi til vett og spurte på guesthouset der vi bodde om han visste om noen som ville være bærer for oss. Joda, han hadde en venn som jobbet som bærer, og han kunne fikse bærer til oss til morgenen etter. Morgenen etter stod nabogutten i finstasen, klar for å bære sekken for oss.. Vi tror vel ikke helt på at han er 18 år, slik som onkelen sa, og at han kunne engelsk var vel også en overdrivelse. Men han kunne alle stedsnavnene og visste hvor langt det var mellom selv om dette var første gang han bar for turister. Jaja, det var i allefall ingen hard start for han med de 12-13 kiloene vi hadde..

Det er vel ingen tvil om hva denne lille tassen skal bli..

..og teknikken var det ingen ting å si på:)

Forresten, ikke reis med www.worldexpedition.com. De stakkars bærerne dems hadde de desidert tyngste lastene vi så, og kanskje de yngste bærerne også. Knærne og nakkene til disse gutta kan umulig vare lenge.

Mer følger antagleig, for jeg må jo fortelle om hvor fantastisk turen var videre! Nå er det morgen Yoga..

Morgen Yoga, liksom. Dette er mer som formiddagsyoga og regne for sånne morgengrymennesker som vi har blitt. Lenge etter soloppgang (kl 8 - 9.30).Det var på trekkingturen at jeg virkelig begynte å stå opp tidlig. Hva skal en gjøre, når sola går ned klokka tidlig, og det ikke er støm på hyttene? Jo, vi lagde festival på ei hytte. Vi hadde jo lært å danse Nepalensk dans, og det litt for kaldt å sitte i ro. Bærere og guider spilte og sang så det ble skikkelig liv! Og så  lærte vi å synge en Nepalensk sang, det vil si at Therese lærte to vers og jeg kan reftenget. Ressan pi-ri ri slår alltid ann! I går spilte de den til og med på resturanten hvor vi spiste middag. Først uten tekst, og da vi sang i der vi kunne teksten, fikk vi den med tekst etterpå, så det ble litt lettere for oss;) Det kan jo høres ut som at vi festet til langt på natt?! Men når festen startet ved solnedgang kl 17.12, og Nepaleserne skal sove i oppholdsrommet, blir det naturlig å avslutte tidlig. Fordelen med å legge seg tidlig er jo at det er lett å stå opp til soloppgangen igjen. Vannvittig flott, men tror nok ikke det blir en vane videre..

Har aldri sett sola gå ned så lavt før, som fra Tharepati 3640moh og fritt utsyn mot Helambu og Katmandudalen. Litt dumt med skyene som ikke var høye nok, men de var heldigvis ikke så tykke. Vi var virkelig på solsiden av Himalaya! Sola måtte en del høyere får vi så den om morgenen, men det var en av de tidligste soloppgangene også på denne hytta. Tharepati anbefales!!

Bæreren vår fikk låne dunjakke av Onkelen sin, som drev hytta vi bodde på på Tharepati. Vi syntes ikke olabukse, hvitskjorte og dressjakke var bra nok klær til å bli med over 4000moh. Og vi mente at vi ikke hadde noe vi kunne låne bort. Saken var jo heller at vi hadde med mer enn nok. Fikk aldri brukt for vindvottene eller GoreTexjakka.

Høydebading. Det er faktisk ikke verre å bade på 45xxmoh enn på 1000moh. Det er mengde is på vannet og lufttemp og hastighet som avgjør. Isen lå i kantene, men det var vindstille og fint.

Eller faktisk virket det mye lettere å bevege seg i vannet. Jeg snudde lett som ingen ting. Er det noen fysikervenner som har lyst til å regne på om det lave trykket har merkbar effekt på tettheten og viskositeten til vannet??

Over 4500 moh, ja! Bjørn og jeg har høydebadekonkurranse. Nå har jeg knust den forrige rekorden. Jeg håper denne svømmeturen står som rekkord i noen år..

Vi lurte veldig på om vi egentlig kom fram til Himalaya. Konklusjonen ble Ja. Gosainkund ruta står oppført i Lonely planet; Trekking in the Nepal Himalaya. Dessuten var det et fly som styrta i Himalaya, like nedenfor Phedi i 1992. Vi bodde på hytta på Phedi 5. natta, og gikk videre oppover.

I grunnen merkelig at denne ruta ikke er mer populær. Faktisk var det bare et sveitsisk par, et tysk par og to venninner ei fra Iran og ei fra Skotland som gikk samme ruta samme veien som oss. Veldig trivelig, for vi møtte dem jo igjen og igjen og ble ganske godt kjent på turen. Det var jo ganske praktisk at Skotta og hun fra Iran hadde en guide som forklarte oss ruta og fortalte alt vi trengte å vite. Dessunen funka han litt som tolk for bærern vår og tok seg litt av førstereisgutten. Og så var det jo veldig gøy når Therese kunne "snakke Iransk" igjen. Hun fra Skottland hadde jobbet som guide og gått alle de populære trekkingturene i Nepal flere ganger. Og dette var en av favorittene! Klart vi var fornøyde med turen:) Det var bare utfordring å komme seg hjem igjen..

skrivepause...

Happy Diwali

Det er like mye shoppinghysteri før Diwali her som det er før jul i Norge. Lysfesten fikk vi i sørindia, så i år får vi dobbel jul:) Problemet er at alle skal hjem til familiene sine, og med det blir det få flybilletter å velge mellom og prisene blir høye.



Det har vært mange grunner til at vi har utsatt å kjøpe billett.
(Ikke bare den at vi hater å kjøpe billetter, for vi hater enda mer å ikke ha kjøpt billetter:)

Therese har vært sykdikt.

Legelillegutt foreslo at vi skulle tegne rundt,

 

 

slik at vi kunne se om utslettene ble større..

Therese kom og klædd sæ naken

Ho hadde fått et kart på baken

Og Therese ho kløødd

Sæ helt te ho bløddj

Å dæ e no hele saken

Men no e ho fræsk

Helt som ein fæsk

Og de er hele sakænj

Siden fly er så dyrt, lurte vi på å kjøpe oss en rickshaw og kjøre hjem igjen. Vi har funnet ut at vi vil må ha sykkelstativ og at vi skal kjøpe en sykkel også. Så skal vi sykle og kjøre annen hver dag: ) Siden jeg ikke kan kjøre mopped en gang, har jeg begynt å ta kjøretimer.  Må nok ta noen flere kjøretimer før det er trygt å kjøre i trafikken. Ehm.. Det blir vel aldri trygt. Vi har blitt fortalt at en ritchaw koster litt over 20 000 NOK, så vi må nok til med noen skikkelige runder med pruting. Med bensinpriser på over 7nok for literen, blir det billigere med fly hjem, når bare Diwali er over. Eller kanskje vi heller skal kjøpe en elefant?

 

Uansett nå er flybillett til Katmandu kjøpt, så nå skal vi på fjelltur:)

Romvenner

Her er sengekompissen fra i natt.

Jeg skulle ha funnet frem den fyrstikkesken før, for Petter er vikrelig en av de største edderkoppene jeg har sett. Han bodde på badet vårt i Varkala

Gekkoen flytta også inn til oss i Varkala, eller var det vi som flytta inn til han, kanskje?

Therese og jeg har delt rom med i over en måned, og vi har enda ikke flytta fra hverandre. Bildet er tatt like utenfor hotellrommet.

Herr Kakerlakk var på snarbesøk på badet i Mysore.

Flere bilder følger. Mangler for eksempel bilde av Kjellaug  som vi i deler stue med. Og kanskje kommer noen flere husdyr på besøk. Har ikke fått tatt bilde av noen mygg enda, selv om det har vært et par innom. Det blir vel helst et mygglik, vil ikke la dem sitte rolig å stikke for å ta bilde..

Pune

Jeg trodde kanskje at 30årskrisa skulle springe ut i full blomst når vi kom hit til meditasjonssenteret, men det har ikke skjedd nå heller.. Ikke en liten Sandskrinneblom en gang. Kanskje er det fordi det er for fint her, fordi jeg har så bra reisefølge, at det er for mye bra å gjøre, eller ikke gjøre her? Samme kan det være. Jeg  bare fortsetter å nyte livet, jeg:)

Haha.. Høres vel helfrelst ut. Saken er vel heller at jeg var velidg usikker på hvodan det ville være å komme tilbake. Ville atmosfæren være som den var sist jeg var her? Vil det være like bra som sist? Hvordan vil Therese og Kjellaug like seg? Hva slags forventninger har de? 

Et malplassert bilde av bystranda i Dubai og Ebla som jeg traff sist jeg var i Pune

Alt er som det var for to år siden. Til og med noen av folka er de samme. Litt sært at jeg har møtt igjen så mange av de jeg traff her sist. I Dubai, traff vi jo Ebla også, hun som jeg hang mest med sist jeg var her:) Har helt glemt å skrive om den fantastiske dagen i Dubai. På vei fra Iran til India fikk vi med oss full sightseeing i Dubai.

Ku i trafikken

Melodi: Knutsen og Ludvigsen, ku i tunellen
Basert på virkelige hendelser

 

Se der kommer det en ku over gata

Er den hellig eller ikke

Digre nordmenn der vi gikk å prata

ta et bilde her montro?

Er det melkku eller er det ku-kjøtt?
Vil den stange eller ikke?

Vil den smile eller vil den se rødt

Vil den raute eller gå

Vil den raute eller gjøre som på tyrefekterenn

Å trafikkork, å trafikkork, kua er'ke venn

Takk til oss:)

Flere vers følger kanskje..

Late turister

Vi har slutta som taxiturister. Vi orket ikke så mye kjøring mellom severdighetene.

Jeg tror jeg har sagt at panfløyte ikke er noe fint, men nå har jeg ombestemt meg. Rolig panfløytemusikk, som en ikke trenger å forholde seg til er fantastisk fint. Det er mye bedre enn gnålete tempelmusikk som de til og med klarer å spille live for oss når vi har funnet eneste stedet på flere kilometer hvor de serverer øl. Det var i går kveld de spilte livemusikk for oss, men siden vi oppdaget at de har trådløst internett, har vi kommet tilbake hit i dag. Og jammen har de ikke samme musikken på cd også. Se forresten at jeg kan skrive norske bokstaver igjenJ En gutt på en databutikk i Bangalore fiksa pc’en lett som bare det! Ellers er dette en fin resturant. De lar oss til og med velge dotype. Turiststeder er slitsomme. En må jo stille inn kroppen i en umulig yogapositur for å få gått på do. Ikke vil jeg sitte på dassen som jeg ikke veit om er tilsølt av urin eller vaskevann. Det tok jo ikke mer enn to dager før til og med mor foretrakk ”Iransk” do. Ikke rart at alle vil ha æren for dette geniale designet. Ja til offentlige sittedoer!

yogado

Sittedo

Det er kjempegøy å være fotturist. I går brukte vi halve dagen på palasset her i Mysore, det var  greit at vi ikke hadde en lang liste med severdigheter som vi skulle rekke og en taxisjåfør som sa at vi hadde dålig tid. Vi fikk både ri på kamel, se kongetrone med 200kg gull og store haller med støpejernsøyler og glasstak med påfugldesign. Vi fikk da med oss severdigheten!

Så måtte vi på marked, ha ”Indiapause” på Cafe coffe day, kjøpe togbillett (så vi rekker flyet vårt til Mumbai i morgen), og mens vi ventet på at togbilletten skulle fikses, tenkte vi å slå i hjel tiden på internett. Men pc’ene funka ikke, derfor tok vi en impulstur til enda en severdighet. To postkortaktiviteter på en dag!

Tjoho, det var visst en årlig festival på fjelltoppen i går. Flaks. Det var manuelldrevne karuseller, som jeg selvfølgelig måtte prøve før vi gikk opp. 50 000 folk hadde vært festival på toppen, og mange av dem var på vei ned da vi gikk oppover de 1 000 trappetrinnene. Kjempestemning!

Rutine er fint når det ellers er så mye nytt og annerledes. Vår faste morgenrutine har blitt yoga. I Varkala stor vi opp tidlig og var klare til å tøye klokka 8. Her drar vi den visst enda lengre og møter opp til yogatime klokka 0630. I Tehran var det morgentrim i parken, og vi måtte like tidlig opp til den. Så bare ikke tro at vi soverbort morgentimene. 

På ungdomsherberget hvor vi bor har de verdens fineste rom. En stor takterrasse, og Therese har myggnett. Sovesalen deler bagasjen vår med 20 indiske jenter. Det er et herlig sted! Når du kommer, Kjellaug er det fint om du forteller at 50 kr for frokost er helt ok. Vår nye favorittfrokost, Masala Dosa med kaffe, koster ca 34 rupi for to pers  og det er jo litt vel billig med mindre enn 5 kr for frokost..

Gleder meg til nye eventyr i Pune!

Taxiturisme

Vi er i Bangalore, visst nok Indias reineste og mest moderne by. Det har vi ikke sett saa mye til enda, jeg synes det er akkurat som alle andre indiske byer. (Kanskje med unntak av Chandigarh, som faktisk var rein og oversiktlig..)

Vi er her for a treffe Sree, en som jobbet for oss pa KA sommeren for 3-4 aar siden. Sree var en del hos meg og lagde middag sommeren han bodde paa Raufoss/Gjovik. Som vegitarianer, var det ikke lett for han aa faa tak i mat. En vinn-vinn situasjon for meg som fikk masse spennende mat, og fint for han som fikk mat. Sree skulle ha fri mens vi er her. Det er festival tid og de fleste har fri. Men ikke konsulenter som faar hasteoppdrag fra Europa.. Vi var innom hjemmet til kona hans paa sondag. De viste stolt frem festivaldekorasjonen. Hele stua var fyllt opp med fargesprakende figurer av guder, en kunstig liten foss, en fontene og blinkende lys i alle farger. Fantastisk! Denne utstillingen utvidet min skala for hva som er grellt.

I gaar var vi taxiturister. Vi reiste vestover fra Bangalore i 7 tiden og var innom mange flotte templer, fikk se fantastisk natur, og jeg larte at det er lurt a sjekke styrken paa lianene for jeg leiker Tarzan..

Mange timer i bilen ga god inspirasjon til aa lage vitser:

Det var Iraneren, Inderen og Nordmannen som stod fast i ko. Nordmannen satt bak rattet og sa: Jeg hater aa staa i ko! Da sa Inderen og Iraneren: Hvorfor i all verden kjorer du ikke forbi?

Gaate:
Hvor mange biler, sykler, motorsykler, kyr og lastebiler kan passere hverander pa en Indisk landevei samtidig?
Svar: Det kommer ann pa hvor mange det er plass til.

Gaate:
Hvor mange biler, sykler motorsykler, kyr og lastebiler kan kjore i samme retning pa en Indisk landevei?
Svar: Det kommer ann pa hvor mange som kommer i mot.

Ehmmm.. De vitsene var ikke saa morsomme etter at speilet til taxsien plutselig for inn i det aapne vinduet til sjoforen. Her gaar det pa millimeteren.

India

Goa utgikk, vi dro til Kerala og til Varkala istede. Dette er et helt vanlig backpacker paradis, hvor vi kan fa pannekake til frokost og drikke sa mye fruktjuice som vi orker. Her er det genialt bra. Tror det er litt som Goa var for det ble alt for turistifisert.  Her ma vi jobbe hardt for a bli fattige, og jeg har slengt meg med pa en yoga pakke med to okter yoga om dagen og 1,5 time masasje behandling. Dette betaler jeg hele 200 NOK for om dagen.. Dyrt til a vare her, men det er verdt det.

Det beste med stedet er badestranda. Hvor det er fult akseptert a bade i bikini eller i undertoyet:) Og sa er det stoore bolger som vi leiker oss i. Bare dumt at sola er litt for varm og har stekt litt for hardt allerede..

Ellers er luftfuktigheten veldig hoy her, jeg tror det er det som har takk knekken pa pc'en min.. Den ville plutselig ikke virke lengre. Haper at jeg far torket den og at den begynner a virke igjen snart. Det er ikke veldig stas a sitte her i et varmt rom pa en treg lanepc, nar alternativet er a sitte pa en koselig kafe med rikholdig meny..

Ved det Kaspiske hav

Turen hit gikk veldig bra, men vi fikk sett litt mer av villmannskjøringa som vi har hørt om. Heldigvis var vår taxisjåfør grei og kjørte pent. På passe avstand så vi dobbel forbikjøring på svingete vei, eller hva det kalles når en bil kjører forbi en annen bil som holder på å kjøre forbi. 

Vi ba sjåføren kjøre oss til det eneste hotellet som var nevnt i Lonly Planet, et 5 stjernes hotell med badestrand og flott skjøutsikt. Det hadde ikke vært brukt 1 toman på oppussing, de dype teppene var fuktige og murpussen falt av veggene. Skilleveggene til "damestranda" hadde falt ned, så det var kun bading for menn. Vi brukte dette som grunn og sjekka ut mindre enn en time etter at vi hadde kommet. vi fikk ny en taxisjåfør som kjørte oss hit. Og her er det fint. Ikke noe damebadestrand her heller, men vi tok et lite bad med klærne på, slik som de andre.

Vi bor like ved en baker, og har lært at små bløtkakestykker kjøpes kilosvis. De så veldig rart på oss da vi bare ville ha noen få stykker, og vi betalte ca 10 kr for 7-8 kakestykker. Det er virkelig ikke sammenheng mellom hva vi betaler og hva vi får for pengene.. Kakene var veldig gode:)

I går, da vi skulle spise middag, ble vi stoppet av en kebabgriller, som sa han snakket engelsk. Det passet jo bra, for vi ville ha mat og det var greit å ikke ha problemer med å bestille. Vi fikk det vanlige, to spyd med grilla kjøttdeig, grilla tomater og brød. Mannen fortalte at han hadde studert engelsk oversettelse for 10 år siden, men at han ikke fikk relevant jobb, fordi han ikke hadde de rette bekjentskapene. Han var virkelig ikke fornøyd med livet sitt..

Middagen i dag var en opplevelse den og. Jeg hadde sett meg ut resuturanten i går, da vi gikk neover gata. Vi gikk inn og de hadde ingen engelsk meny, vi forstod jo ikke noe, og pekte litt rundt på menyen. Servitøren som ikke kunne noe særlig engelsk tok oss med inn på kjøkkenet, så vi kunne se hva de kunne tilby. Tok frem grillspyd med kylling og biff og holdt frem en bøtte full av fisk. Betryggende å se at kjøkkenet var reint og fint. Vi tok det han viste frem, og fikk virkelig god mat:)

Det skal gå en kabelbanen opp i fjellet, som vi vil prøve å ta i morgen. Håper ikke det regner, det har pøsregna i ettermiddag. Når vi har gjort det, tror jeg at vi er ganske ferdige her ved havet.. Det er jo så mye mer gøy vi vil gjøre i Tehran, det er flere museer vi vil se, vi vil ta kabelbanen, vi er heller ikke ferdige i bazaren, og så har jeg lyst til å rekke noen flere runder med morgentrim i parken.

Mt Damavand

I dag var det kvinnelig trener på morgentrimmen, og det var ikke kjønnsdelt oppstilling heller. Er nok bare tilfeldig..

Vi hadde en rolig og fin tur opp til Damavand. Formen var uforskammet bra. Jeg liker sånne høye fjell som man skal gå sakte opp til, men jeg strekker nok den strikken litt langt. Roya og Guidene ble litt utålmodige. Siste 100 høydemetrene satte de opp tempoet, eller det vil vel si at jeg ikke fikk lov å sakke enda mer, og da ble høyden ubehagelig. Roya presset grensen helt fra hytta, hun imponerte virkelig! Utrolig viljestyrke. Mens jeg hadde god matlyst, koste meg med lakris, dadler og knekkebrød, gikk Roya hele dagen på noen få dadler og en liter vann. Heldig er de som ikke trenger å bære med seg 6 liter vann for en dagstur..

Therese har helt sikkert hatt en fin tur. Hun var småkvalm på torsdag da vi gikk, og fant en jentegruppe som hun hang seg med. Kjersti ble heller ikke med på toppstøtet, men gikk til sin egen lille 5000 topp.

Mt Damavand

I morgen reiser vi til fjells. Med votter og varme klær i sekken, håper vi at vi skal få en finfin tur til 5671moh.
Gleder meg, og nå må jeg sove for vi drar tidlig i morgen.

Tehran!

Tehran er genialt! Men det er jo nesten helt umulig å finne tid til å skrive noe her, og så er det vanskelig å bestemme meg for hva jeg skal skrive om. Vi har jo rukket å oppleve så mye allerede.

 

Det aller første jeg gjorde da jeg kom til landet, var å buse inn på et bønnerom. Jeg skulle på do, og gikk inn første og beste dør med damesymbol. Heldigvis var det ikke bønnetid da. Det er det nå, og soverommet har blitt bønnerom..

Moren til Roya måtte dessverre reise vekk , men hun er så grei at hun har lånt oss leiligheten sin, midt i Teheran. Hun har også deligert bort vertskapsrollen til broren til Roya, Hashem. Han har virkelig gjort en fantasktisk innsats! Vi dro rett opp i fjellet etter at vi kom frem. 3 timer forsinket var vi også, så han hadde hatt tid til å leite etter oss.  Ikke noe avslapping her, nei. Planen var å ta en gondolhels opp til 3000moh og slappe av der. Da kunne vi jo slå to fluer i en smekk. Aklimatisering og avslapping. Gondolen går visst bare på onsdag, torsdager og fredager, så da måtte vi gå istede.. Vi gikk ganske langt oppover, og hadde drikkepause på en liten kafe på veien. Der teste vi mange forskjellige alkoholfrie cidere. Glemte å ta bilde, det skal jeg gjøre neste gang. Veldig aritg at flaskene ser helt like ut som øl og ciderflaske og at det står med stor skrift 0,0% alc. Før vi snudde hadde vi en runde med yoga alle sammen, og Hasim hadde en flott oppvisning Iransk dans. Fantastisk gøy!  

I går var Hashem, kona, sønnen og datra innom på kvelsdmat, medbrakt kveldsmat. Vi blir jammen bortskjemte her! Og det forberedes til stor familielunsj her nå også. 

Formiddagen i dag har gått med til planlegging og pakking til fjellturen. Planen er at vi drar i morgen tidlig. Ellers så stod vi opp grytidlig i dag for å være med på morgentrim i parken. Må si at det er bra opplegg! Instuktørrollen gikk på omgang, og nå kan vi nesten telle til 10. For jobben med å telle repitisjoner gikk også på omgang og noen ganger var det felles innsats. Jeg forstår poenget med å ta morgentrim tidlig, for jammen er det varmt å trene med skjerf. Ellers var det bra opplegg, menn og kvinner var delt, slik at vi stod blant kvinnene og så over på mennene. Bare litt skuffende at unge kjekke mennene tydligvis skulka morgentrimmen.

Og nå har jeg ikke tatt meg tid til å skryte nok av den fantastiske maten vi har fått, av hvor utrolig koslige og gjestfrie alle er. Hadde jo hørt om hvor gjestfrie folk er her, og jeg var litt redd for at det skulle virke pinlig og påtatt. Her føler vi oss virkelig velkommen og folk så morsomme og greie.

Takk Roya, for at vi får være her!!

Pakket og klar

Et triks for å få plass til mest mulig i en sekk er å begynne med noe som har fleksibel form og volum, deretter ta noe med definert form, tråkke godt og fortsette lagvis til sekken er full. For å ha litt system på tingene, er det lurt å sortere klær og ting etter bruk og ha det i poser. Helst ikke vanntette poser, for da er det jo vanskeligere å komprimere (vaskeposer er genialt:) Dette er i allefall min taktikk. Jeg har også med en 40l vanntett pakkpose, som jeg skal ha på tvers under topplokket når sekken blir for full. Det kan jo hende at jeg blir frista til å handle noe. Uansett kan jeg ha tur/fjellutstyr i pakksekken når jeg ikke har brukt for det. Fint å ikke trenge å forholde seg til all bagasjen hele tiden. Startvekt er 16,6 kg (50l)+ 4,5 kg håndbagasje. Av dette tror jeg at jeg har ca 2-3 kg mat som skal spises på veg opp til mt Damavand.

Nå er jeg snart ferdig med å pakke, jeg må være færdig å pakke snart.. Jeg har tatt noen forutsettinger, sånn som at 5000 moh i Iran er som 2000 moh i Norge. Sånn når det gjelder klær og hva vi må ha med i sekken. Jeg vet jo at jeg kommer til å gå mye saktere, at jeg blir mye mer sliten av ingen ting og at jeg sikkert får litt vondt i hodet. Skal ta med litt Paracet og Ibux, og astma spray. I fjor sommer da jeg gikk opp på Mt Blanck sa guiden at han aldri hadde vært borti noen som pusta så dårlig som meg uten å ha medisin eller en diagnose. Så nå har jeg medisin. Har fått tips om å ha med eddik også, det skal nøytralisere svovellukta vi kommer til å være plaget av siste biten mot toppen.

Mugnetind 1738moh

Aner ikke om det er riktig anntagelse men noen antagelser må en jo ta. Fjelloppakkingen er i grunnen grei, siden jeg har tatt den antagelsen jeg har gjort, men aner jo ikke om jeg driter meg ut. Føler litt behov for å forsvare meg med at det snødde og blåste kraftig på toppen av Mugnetind på søndag. Og på Rasletind gikk vi i snø de siste 200 høydemeterene mot toppen på lørdag. Fyren i det iranske guidefirmaet jeg har maila litt med mente den kunne komme snø, men trodde egentlig at den ville drøye enda noen uker. Det vil jo tilsi at været er hardere i Jotunheimen enn i de iranske fjellene:) Vi har også blitt enige om å ta med frysetørka mat til fjellturen. Det er jo genialt at jeg faktisk skal få litt mindre bagasje etter hvert. Og vannrensetabletter skal jeg ha med.

Det er i grunnen verre å finne ut hva jeg skal ha med av andre klær.. Ønsker jo ikke dra med meg mer enn absolutt nødvendig.
Sko blir det fort mye av, så da dropper jeg det``) Tenker å bare ta med fjellsko og sandaler. Har ikke gode joggesko, så det skal jeg kjøpe på veien. Therese er jo en jogger, så jeg har som mål å lære å like det på turen:) Det målet har jeg vel hatt en stund, så det er på tide å få det til..

I Iran må jo jenter gå med litt mer klær enn det som er vanlig her i landet. Jeg sliter litt der også. Har fått beskjed om bare å ta på en tunika, med lange ermer og ikke utringning. Haha.. de fleste tunikaene mine har korte ermer og er ganske vide i halsen. dette sjalet vil kanskje funke for å skjule utringningen. Et ekstra antrekk i tillegg til det jeg reiser i, må da være mer enn nok?!

Om jeg skal ta med pc, må jeg ha med strømforsyning. Kameratet må også ha lader, og det må telefonen  også. Uff det blir en hel del elektronikk som må være med. Er ikke helt komfertabel med denne flashpackingtrenden, men hva skal en gjøre..?

En får vel bare spare på andre ting:) Vi får shoppe eller stinke. Jeg tar med Nylonvask, er overbevist om at det er en perfekt reisesåpe! Noen som har prøvd den som shampoo? Jeg vet jo at vi får kjøpt porsjonspakker med vaskemiddel, shampoo og alt vi kan ønske oss på hvert gatehjørne i India, men tror jeg pakker med meg en tube likevel. Så kan jeg jo bare kaste den om vi ikke trenger den..

Æsj.. Jeg skal slutte å skrive ned det jeg skal ha med, og heller putte alt i sekken. Det er bare å vente i spenning på hva sekken kommer til å veie..

Fjellfilm

Må bare prøveblogge litt, og da kan jeg jo skrive litt om helga som var:)

Utsikten like før vi går inn i tåka

Vi reiste oppover til Turtagrø på torsdag ettermiddag, og var klare for fjelltur på fredag. Dina som har vært på flere enn160 av 2ktoppene, har god oversikt over bra fjellturer og foreslo Bakarste  Skagsnebb. Fantastisk bra forslag. Siden jeg var så ivrig og ville se Nepalfilmer klokka 18, sikta vi på å komme oss av gårde kl 9. Noe vi nesten klarte. Vi kjørte til Krossbu og tok kursen rett vest -opp bakken. Etter å ha gått på stien langs elva et stykke dreide vi litt mer nordover.

Første toppen, Veslbreatinden



Var litt bratt ned i begynnelsen



Ryggen mellom Veslbreatinden og Bakarste Skagsnebb. Om noen skulle bruke dette som en turbeskrivelse for å gå turen; så vil jeg bare nevne at vi tok til høyre her.

Klokka 12.20 var vi på Velsbreatinden, 2092moh. Det var akkurat nok sikt, i alle fall en liten stund, til at vi så ryggen vi skulle gå. Så da vandret vil over til Hurrbreatinden (ca2060moh), og gikk ut på ryggen. Den var først bratt nedover, så bortover et stykke deretter bratt oppover. Dette er en av de lengste, bratteste og luftigste ryggene jeg har gått. Anbefales om en liker luft. Det var tåke og vi det var kun tidvis sikt ned på breene. Var på Bakarste Skarsnebb (2093moh) kvart på to. Fordelen med å gå på tur i sånt vær er jo at pausene ikke blir så lange, eller ulempen vil jeg vel egentlig si.. Uansett hadde vi en rask lunsj på toppen, vi fikk både solgløtt og et lite glimt ned i Leirdalen. Så satte vi kursen mot bilen og Turtagrø for å komme i festivalstemning:)

Hurra! Jentene på toppen. Takk for turen, Lillian og Dina!