Pune

Jeg trodde kanskje at 30årskrisa skulle springe ut i full blomst når vi kom hit til meditasjonssenteret, men det har ikke skjedd nå heller.. Ikke en liten Sandskrinneblom en gang. Kanskje er det fordi det er for fint her, fordi jeg har så bra reisefølge, at det er for mye bra å gjøre, eller ikke gjøre her? Samme kan det være. Jeg  bare fortsetter å nyte livet, jeg:)

Haha.. Høres vel helfrelst ut. Saken er vel heller at jeg var velidg usikker på hvodan det ville være å komme tilbake. Ville atmosfæren være som den var sist jeg var her? Vil det være like bra som sist? Hvordan vil Therese og Kjellaug like seg? Hva slags forventninger har de? 

Et malplassert bilde av bystranda i Dubai og Ebla som jeg traff sist jeg var i Pune

Alt er som det var for to år siden. Til og med noen av folka er de samme. Litt sært at jeg har møtt igjen så mange av de jeg traff her sist. I Dubai, traff vi jo Ebla også, hun som jeg hang mest med sist jeg var her:) Har helt glemt å skrive om den fantastiske dagen i Dubai. På vei fra Iran til India fikk vi med oss full sightseeing i Dubai.