Vi hadde en rolig og fin tur opp til Damavand. Formen var uforskammet bra. Jeg liker sånne høye fjell som man skal gå sakte opp til, men jeg strekker nok den strikken litt langt. Roya og Guidene ble litt utålmodige. Siste 100 høydemetrene satte de opp tempoet, eller det vil vel si at jeg ikke fikk lov å sakke enda mer, og da ble høyden ubehagelig. Roya presset grensen helt fra hytta, hun imponerte virkelig! Utrolig viljestyrke. Mens jeg hadde god matlyst, koste meg med lakris, dadler og knekkebrød, gikk Roya hele dagen på noen få dadler og en liter vann. Heldig er de som ikke trenger å bære med seg 6 liter vann for en dagstur..
Therese har helt sikkert hatt en fin tur. Hun var småkvalm på torsdag da vi gikk, og fant en jentegruppe som hun hang seg med. Kjersti ble heller ikke med på toppstøtet, men gikk til sin egen lille 5000 topp.
Kongetur Marte! Må bare presisere at jeg kom opp jeg og, assa.. ;) når det ikke er lov til å ruse seg i lavlandet, må vi jo opp i høyden for å få brutt ned kroppen.. ;)
SvarSlett