Late turister

Vi har slutta som taxiturister. Vi orket ikke så mye kjøring mellom severdighetene.

Jeg tror jeg har sagt at panfløyte ikke er noe fint, men nå har jeg ombestemt meg. Rolig panfløytemusikk, som en ikke trenger å forholde seg til er fantastisk fint. Det er mye bedre enn gnålete tempelmusikk som de til og med klarer å spille live for oss når vi har funnet eneste stedet på flere kilometer hvor de serverer øl. Det var i går kveld de spilte livemusikk for oss, men siden vi oppdaget at de har trådløst internett, har vi kommet tilbake hit i dag. Og jammen har de ikke samme musikken på cd også. Se forresten at jeg kan skrive norske bokstaver igjenJ En gutt på en databutikk i Bangalore fiksa pc’en lett som bare det! Ellers er dette en fin resturant. De lar oss til og med velge dotype. Turiststeder er slitsomme. En må jo stille inn kroppen i en umulig yogapositur for å få gått på do. Ikke vil jeg sitte på dassen som jeg ikke veit om er tilsølt av urin eller vaskevann. Det tok jo ikke mer enn to dager før til og med mor foretrakk ”Iransk” do. Ikke rart at alle vil ha æren for dette geniale designet. Ja til offentlige sittedoer!

yogado

Sittedo

Det er kjempegøy å være fotturist. I går brukte vi halve dagen på palasset her i Mysore, det var  greit at vi ikke hadde en lang liste med severdigheter som vi skulle rekke og en taxisjåfør som sa at vi hadde dålig tid. Vi fikk både ri på kamel, se kongetrone med 200kg gull og store haller med støpejernsøyler og glasstak med påfugldesign. Vi fikk da med oss severdigheten!

Så måtte vi på marked, ha ”Indiapause” på Cafe coffe day, kjøpe togbillett (så vi rekker flyet vårt til Mumbai i morgen), og mens vi ventet på at togbilletten skulle fikses, tenkte vi å slå i hjel tiden på internett. Men pc’ene funka ikke, derfor tok vi en impulstur til enda en severdighet. To postkortaktiviteter på en dag!

Tjoho, det var visst en årlig festival på fjelltoppen i går. Flaks. Det var manuelldrevne karuseller, som jeg selvfølgelig måtte prøve før vi gikk opp. 50 000 folk hadde vært festival på toppen, og mange av dem var på vei ned da vi gikk oppover de 1 000 trappetrinnene. Kjempestemning!

Rutine er fint når det ellers er så mye nytt og annerledes. Vår faste morgenrutine har blitt yoga. I Varkala stor vi opp tidlig og var klare til å tøye klokka 8. Her drar vi den visst enda lengre og møter opp til yogatime klokka 0630. I Tehran var det morgentrim i parken, og vi måtte like tidlig opp til den. Så bare ikke tro at vi soverbort morgentimene. 

På ungdomsherberget hvor vi bor har de verdens fineste rom. En stor takterrasse, og Therese har myggnett. Sovesalen deler bagasjen vår med 20 indiske jenter. Det er et herlig sted! Når du kommer, Kjellaug er det fint om du forteller at 50 kr for frokost er helt ok. Vår nye favorittfrokost, Masala Dosa med kaffe, koster ca 34 rupi for to pers  og det er jo litt vel billig med mindre enn 5 kr for frokost..

Gleder meg til nye eventyr i Pune!