Mt Damavand

I morgen reiser vi til fjells. Med votter og varme klær i sekken, håper vi at vi skal få en finfin tur til 5671moh.
Gleder meg, og nå må jeg sove for vi drar tidlig i morgen.

Tehran!

Tehran er genialt! Men det er jo nesten helt umulig å finne tid til å skrive noe her, og så er det vanskelig å bestemme meg for hva jeg skal skrive om. Vi har jo rukket å oppleve så mye allerede.

 

Det aller første jeg gjorde da jeg kom til landet, var å buse inn på et bønnerom. Jeg skulle på do, og gikk inn første og beste dør med damesymbol. Heldigvis var det ikke bønnetid da. Det er det nå, og soverommet har blitt bønnerom..

Moren til Roya måtte dessverre reise vekk , men hun er så grei at hun har lånt oss leiligheten sin, midt i Teheran. Hun har også deligert bort vertskapsrollen til broren til Roya, Hashem. Han har virkelig gjort en fantasktisk innsats! Vi dro rett opp i fjellet etter at vi kom frem. 3 timer forsinket var vi også, så han hadde hatt tid til å leite etter oss.  Ikke noe avslapping her, nei. Planen var å ta en gondolhels opp til 3000moh og slappe av der. Da kunne vi jo slå to fluer i en smekk. Aklimatisering og avslapping. Gondolen går visst bare på onsdag, torsdager og fredager, så da måtte vi gå istede.. Vi gikk ganske langt oppover, og hadde drikkepause på en liten kafe på veien. Der teste vi mange forskjellige alkoholfrie cidere. Glemte å ta bilde, det skal jeg gjøre neste gang. Veldig aritg at flaskene ser helt like ut som øl og ciderflaske og at det står med stor skrift 0,0% alc. Før vi snudde hadde vi en runde med yoga alle sammen, og Hasim hadde en flott oppvisning Iransk dans. Fantastisk gøy!  

I går var Hashem, kona, sønnen og datra innom på kvelsdmat, medbrakt kveldsmat. Vi blir jammen bortskjemte her! Og det forberedes til stor familielunsj her nå også. 

Formiddagen i dag har gått med til planlegging og pakking til fjellturen. Planen er at vi drar i morgen tidlig. Ellers så stod vi opp grytidlig i dag for å være med på morgentrim i parken. Må si at det er bra opplegg! Instuktørrollen gikk på omgang, og nå kan vi nesten telle til 10. For jobben med å telle repitisjoner gikk også på omgang og noen ganger var det felles innsats. Jeg forstår poenget med å ta morgentrim tidlig, for jammen er det varmt å trene med skjerf. Ellers var det bra opplegg, menn og kvinner var delt, slik at vi stod blant kvinnene og så over på mennene. Bare litt skuffende at unge kjekke mennene tydligvis skulka morgentrimmen.

Og nå har jeg ikke tatt meg tid til å skryte nok av den fantastiske maten vi har fått, av hvor utrolig koslige og gjestfrie alle er. Hadde jo hørt om hvor gjestfrie folk er her, og jeg var litt redd for at det skulle virke pinlig og påtatt. Her føler vi oss virkelig velkommen og folk så morsomme og greie.

Takk Roya, for at vi får være her!!

Pakket og klar

Et triks for å få plass til mest mulig i en sekk er å begynne med noe som har fleksibel form og volum, deretter ta noe med definert form, tråkke godt og fortsette lagvis til sekken er full. For å ha litt system på tingene, er det lurt å sortere klær og ting etter bruk og ha det i poser. Helst ikke vanntette poser, for da er det jo vanskeligere å komprimere (vaskeposer er genialt:) Dette er i allefall min taktikk. Jeg har også med en 40l vanntett pakkpose, som jeg skal ha på tvers under topplokket når sekken blir for full. Det kan jo hende at jeg blir frista til å handle noe. Uansett kan jeg ha tur/fjellutstyr i pakksekken når jeg ikke har brukt for det. Fint å ikke trenge å forholde seg til all bagasjen hele tiden. Startvekt er 16,6 kg (50l)+ 4,5 kg håndbagasje. Av dette tror jeg at jeg har ca 2-3 kg mat som skal spises på veg opp til mt Damavand.

Nå er jeg snart ferdig med å pakke, jeg må være færdig å pakke snart.. Jeg har tatt noen forutsettinger, sånn som at 5000 moh i Iran er som 2000 moh i Norge. Sånn når det gjelder klær og hva vi må ha med i sekken. Jeg vet jo at jeg kommer til å gå mye saktere, at jeg blir mye mer sliten av ingen ting og at jeg sikkert får litt vondt i hodet. Skal ta med litt Paracet og Ibux, og astma spray. I fjor sommer da jeg gikk opp på Mt Blanck sa guiden at han aldri hadde vært borti noen som pusta så dårlig som meg uten å ha medisin eller en diagnose. Så nå har jeg medisin. Har fått tips om å ha med eddik også, det skal nøytralisere svovellukta vi kommer til å være plaget av siste biten mot toppen.

Mugnetind 1738moh

Aner ikke om det er riktig anntagelse men noen antagelser må en jo ta. Fjelloppakkingen er i grunnen grei, siden jeg har tatt den antagelsen jeg har gjort, men aner jo ikke om jeg driter meg ut. Føler litt behov for å forsvare meg med at det snødde og blåste kraftig på toppen av Mugnetind på søndag. Og på Rasletind gikk vi i snø de siste 200 høydemeterene mot toppen på lørdag. Fyren i det iranske guidefirmaet jeg har maila litt med mente den kunne komme snø, men trodde egentlig at den ville drøye enda noen uker. Det vil jo tilsi at været er hardere i Jotunheimen enn i de iranske fjellene:) Vi har også blitt enige om å ta med frysetørka mat til fjellturen. Det er jo genialt at jeg faktisk skal få litt mindre bagasje etter hvert. Og vannrensetabletter skal jeg ha med.

Det er i grunnen verre å finne ut hva jeg skal ha med av andre klær.. Ønsker jo ikke dra med meg mer enn absolutt nødvendig.
Sko blir det fort mye av, så da dropper jeg det``) Tenker å bare ta med fjellsko og sandaler. Har ikke gode joggesko, så det skal jeg kjøpe på veien. Therese er jo en jogger, så jeg har som mål å lære å like det på turen:) Det målet har jeg vel hatt en stund, så det er på tide å få det til..

I Iran må jo jenter gå med litt mer klær enn det som er vanlig her i landet. Jeg sliter litt der også. Har fått beskjed om bare å ta på en tunika, med lange ermer og ikke utringning. Haha.. de fleste tunikaene mine har korte ermer og er ganske vide i halsen. dette sjalet vil kanskje funke for å skjule utringningen. Et ekstra antrekk i tillegg til det jeg reiser i, må da være mer enn nok?!

Om jeg skal ta med pc, må jeg ha med strømforsyning. Kameratet må også ha lader, og det må telefonen  også. Uff det blir en hel del elektronikk som må være med. Er ikke helt komfertabel med denne flashpackingtrenden, men hva skal en gjøre..?

En får vel bare spare på andre ting:) Vi får shoppe eller stinke. Jeg tar med Nylonvask, er overbevist om at det er en perfekt reisesåpe! Noen som har prøvd den som shampoo? Jeg vet jo at vi får kjøpt porsjonspakker med vaskemiddel, shampoo og alt vi kan ønske oss på hvert gatehjørne i India, men tror jeg pakker med meg en tube likevel. Så kan jeg jo bare kaste den om vi ikke trenger den..

Æsj.. Jeg skal slutte å skrive ned det jeg skal ha med, og heller putte alt i sekken. Det er bare å vente i spenning på hva sekken kommer til å veie..

Fjellfilm

Må bare prøveblogge litt, og da kan jeg jo skrive litt om helga som var:)

Utsikten like før vi går inn i tåka

Vi reiste oppover til Turtagrø på torsdag ettermiddag, og var klare for fjelltur på fredag. Dina som har vært på flere enn160 av 2ktoppene, har god oversikt over bra fjellturer og foreslo Bakarste  Skagsnebb. Fantastisk bra forslag. Siden jeg var så ivrig og ville se Nepalfilmer klokka 18, sikta vi på å komme oss av gårde kl 9. Noe vi nesten klarte. Vi kjørte til Krossbu og tok kursen rett vest -opp bakken. Etter å ha gått på stien langs elva et stykke dreide vi litt mer nordover.

Første toppen, Veslbreatinden



Var litt bratt ned i begynnelsen



Ryggen mellom Veslbreatinden og Bakarste Skagsnebb. Om noen skulle bruke dette som en turbeskrivelse for å gå turen; så vil jeg bare nevne at vi tok til høyre her.

Klokka 12.20 var vi på Velsbreatinden, 2092moh. Det var akkurat nok sikt, i alle fall en liten stund, til at vi så ryggen vi skulle gå. Så da vandret vil over til Hurrbreatinden (ca2060moh), og gikk ut på ryggen. Den var først bratt nedover, så bortover et stykke deretter bratt oppover. Dette er en av de lengste, bratteste og luftigste ryggene jeg har gått. Anbefales om en liker luft. Det var tåke og vi det var kun tidvis sikt ned på breene. Var på Bakarste Skarsnebb (2093moh) kvart på to. Fordelen med å gå på tur i sånt vær er jo at pausene ikke blir så lange, eller ulempen vil jeg vel egentlig si.. Uansett hadde vi en rask lunsj på toppen, vi fikk både solgløtt og et lite glimt ned i Leirdalen. Så satte vi kursen mot bilen og Turtagrø for å komme i festivalstemning:)

Hurra! Jentene på toppen. Takk for turen, Lillian og Dina!

Foreløpig plan..

Sånn for å utsette alt jeg burde gjøre, har jeg nå opprettet en blogg. Har sett fordelen av å skrive litt om det jeg gjør og opplever. Først og fremst for å huske det selv. Det har vist seg at jeg har tendenser til teflonhjerne. Om du faktisk leser det jeg skriver, er det jo veldig stas med kommentarer og tilbakemeldinger! Har ikke bestemt meg for å ta med pc på turen, men innser at den nok bør være med om det skal bli til at vi skriver underveis på turen.. Vi får se ann..

Foreløpig er  planen å forlate landet lørdag 25.sept kl 15.05. Vi mellomlander i London og er fremme i Teheran kl 03:30. Vi skal på fjelltur mens vi er der. Vi har vært på Galdhøpiggen, og nå vil min Iranske venninne på det høyeste fjellet i Iran. Det blir spennende å se hvordan det går! Var på Mt. Blanck i fjor sommer, men Mt Damavand er mye høyere. Dessuten siver det ut svovelgass de siste 500m mot toppen.

Til Iran skal jeg reise sammen med: Roya, Dana,  Kjersti og Therese.

Dana skal ikke være med på topptur, ellers gjør vi alle et hederlig forsøk:)
Før og etter fjellturen skal vi se og oppleve Iran. Vi blir i Iran i 2 uker.

Deretter går ferden til India. Forhåpentligvis med et kaffebesøk i Dubai.

Har et håp om at Kjellaug kommer nedover ca 23. oktober. Kanskje Hugo også kommer? Vi skal i Ashram. Sist jeg var i India, hadde jeg noen dager i Osho international meditation resort. Jeg storkoste meg og likte virkelig atmosfæren der. Nå må jeg innrømme at jeg er litt nervøs for hvordan det blir å komme tilbake. Blir det like bra, og hva forventer egentlig Therese og Kjellaug? Det er jo et sært sted, og det kan jo bli helt feil å komme tilbake. Jaja, det er jo ikke så farlig. Vi kan jo alltids reise et annet sted om det blir kjedelig.

Når Kjellaug reiser tilbake, drar Therese og jeg til Nepal. Der vil vi gå på fjelltur selvfølgelig. Om vi får tid, går vi kanskje Annapurna circuit. Eller en litt kortere tur. Jeg skal begynne på jobben igjen 1 desember, så vi må være hjemme igjen til det. I alle fall må jeg være hjemme til det. Therese skal kanskje fortsette å reise.

Jepp, dette var litt om planene. Nå er bloggen opprettet og jeg har til og med begynt å skrive. Så får tiden vise om jeg følger opp..